Jenter – første norske film anmeldt på bloggen

Et innblikk i livet til noen 14 år gamle, slik jeg ser for meg stereotypen, «Oslo jenter». Høres dette fristende ut? Filmen har faktisk litt underholdningsverdi. Det er en morsom scene der en av jentene truer en lærer med å slå til han med en stol. Men samtidig opplevde jeg at jeg ble mektig lei disse ekstreme, satt på spissen, sosse jentene da nesten 2 timer hadde gått. Jeg opplevde faktisk at jeg satt og fantaserte meg en kar med pistol som tilfeldig kommer inn å stopper kjeftene deres kjapt og greit. For man blir lei dette jentepratet – det overfladiske jente tullpratet som preger filmen.

I og for seg interessant å få et innblikk i hvordan det kan være å vokse opp i Oslo. Men en ting tror jeg skal være klart; Iselin, Mahsa og venninnene viser ikke hvordan det er å være jente i Norge generelt, i dag, men hvordan det er å være jente i Oslo. Filmen viser hvordan miljøet du bor i kan forme en person. Og hvordan mange jenter fører overfladiske vennskap, hopper mellom bestevenninder og snakker bak ryggen på hverandre – ikke noe revolusjonerende nytt.

Jeg opplevde filmen som litt tom. Men den kan oppsummeres til å være en blanding av morsom og irriterende. Den har sine ”øyeblikk”. Jeg synes forøvrig det er godt gjort av regissøren å fortelle en historie kun ved å filme forskjellige hendelser – uten noen narrator eller liknende virkemidler.

Vurdering:
3,5/6 – Morsom og irriterende!